Røykeslutt med CHAMPIX

Linda Linda
apr 13 2013

 Hei. 

Da har jeg begynt på tablettene. Denne gangen skal jeg klare å slutte!!!

Etter å førsøkt flere ganger på egnehand har jeg nå vært i kontakt med legen og fått meg røykeslutttablettene CHAMPIX.

Det var ikke bare enkelt å bestemme seg for tablettene da man hørt så mye rart om de. Deprisjoner, maritter, selvmordstanker osv. Er det dette jeg må gjennom for å klare slutte???? Men etter samtalen med min lege bestemte jeg meg for å gjøre dette. Idag har jeg tatt min andre tablett og er i gang. 

Med de her tablettene skal man røyke som vanlig den første tiden. De første tre dagene skal det tas en tablett om morgenen. De er svagere til å begynne med og er opptrappningstabletter.

Jeg skal i denne dagboken prøve å skrive om hvordan jeg opplever hver dag med tablettene og veien til ikke røyker. Men aller først vil jeg fortelle hvorfor jeg vil slutte røyke.

Jeg er oppvekst i et røykehjem. mine foreldrer røyka overallt og jeg hatet det. De røyka på badet når jeg badet, de røyka i bilen, ved middagsbordet før jeg spist om maten osv. Selv begynte jeg å festrøyke når jeg var 16 år og begynte å røyke fast når jeg flyttet hjemmifra ved 19 års alder. Nå er jeg 38 år og har røyket fast i nesten 20 år.Jeg har en sønn som er 4,5 år og som nå vet nå at det er farlig å røyke. Han har også nå oppdaget at vi alle skal dø. Jeg har fortalt han at ja, så er det, alle skal vi dø med de aller fleste dør når de blir veldig gamle og syke, og at det er så livet er. Han spør meg ofte hvor lenge det er tils jeg blir gammel og vil at vi skal bli gamle sammen for han vil ikke at jeg skal dø og han leve. Som fireåring er det ikke lett å vite at når han selv blir voksne så er det ikke mamma han vil tillbringe all tid med :-)

Men jeg vil ha muligheten å se at gutten min blir voksen og jeg vil ikke dø fra ham før jeg blir gammel. Selvfølgli er det å slutte å røyke ikke en garanti for å ikke dø tidlig, men ved å ikke røyke økes oddsen. Så min sønn og viljen til å få et bedre liv er min motivasjon til å slutte å røyke. Tenk så godt å ha vært på feks kino og ikke sitte på slutten og håpe filmen snart er slutt for at jeg vil ha en røyk. Eller alle de cigarettene jeg tenner opp bare for at jeg har mulighet og røyke.

Det å slutte å røyke er begynnelsen på en stor reise for meg. I tilegg til at jeg røyker er jeg også svært overvektig. Jeg har også her startet med forandringer. Dette med hjelp av lege og jeg skal på torsdag den 25. april på et informasjonsmøte om hvordan dette skal foregå. Dette ser jeg frem til og det skal bli fint å bli kjent med andre i samme situasjon. Det er ikke lett å være overvektig i det samfunnet vi har nå, då folk skriker over at de veier 2 kilo for mye og man sitter der og kjenner seg som en elefant ved siden av. Selvfølglig skal de få klage på sine 2 kilo og at jeg reagerer på det er mine følelser og skam for min overvekt, hadde jeg ikke hatt min overvekt hadde jeg sikkert ikke reagert på deres klager om få kilo.  

Men tilbake til røykingen og følelser over å slutte. Idag har jeg vært i Oslo på Ingrid Bjørnhov show. jeg og min venninde var og spiste på Big Horn først. Når vi gikk ut fra resturangen tente jeg meg en røyk og tenkte at snart kan jeg ikke ta denne røyken et resturant besøk. Det gjorde meg litt trist men samtidig glad. Trist for at det er godt med røyken men glad for å vite at jeg skal slippe å ha det behovet. jeg skulle bare ønske at det var en lett vei til røykeslutt. Det er rart hvor mye det påvirker følelsene. Angst over å ikke få røyke mer samtidig som man gleder seg over å bli kvitt det sterke behovet. 

Men jeg skal være optimistisk og jeg skal klare dette!!!!! For min egen skull og for min sønn sin skull!!! Tenk så stolt jeg kommer være når jeg kan fortelle han at mamma ikke røyker lengre og når han kan fortelle at han har ikke en mamma som røyker.